tirsdag 31. mai 2016

Utrolig hvor hardt man kan presse seg selv!

Sist helg rodde jeg sessongens siste ro-konkurranse. Det er en regatta igjen i år, men den er desverre samtidig som jeg er å løper birkebeinerløpet, så jeg får ikke deltatt. Årets siste regatta for meg var den som klubben jeg er med i arrangerte. Løpet gikk over 1100m og to og to båter konkurrerte mot hverandre.

Vi var påmeldt i 3 konkurranser. Den første var i 4+, altså firerbåt med cox og en åre hver, Det var dette som var vår primære konkurranse. Deretter var vi påmeldt samme båt, men et nivå høyere. Denne var vi påmeldt siden den klassen bare hadde en påmeldt båt, så vi måtte ro for å gi de konkurranse. Dagens siste løp var 8+, så vi fra firer båten min rodde sammen med 4 av juniorene fra ro-klubben!

Den første konkurransen vi rodde var semifinale mot universitetslaget til universitetet jeg går på. Det var en del mennesker jeg kjente i båten så jeg følte skikkelig på presset. Vi rodde opp til startstreken og gjorde oss klare. Vi hadde den lange veien rundt svingen og fikk starte en halv båtlengde forran den andre båten. ATTENTION - GO. Vi begynte å ro, men de andre hadde en fantastisk start og tok nesten igjen det lille forspranget vi hadde. Men vi holdt farten opp, noe den andre båten ikke klarte, og fikk et lite forsprang. Alikevel så viste vi at vi hadde yttersvingen på elva igjen og at det var muligheter for de å ta oss igjen. Vi holdt trykket oppe og kom i mål helt utslitte, men med en god seiersmargin! Vi var kjempe fornøyde med det vi hadde fått til, og lykkelige for at vi var i finalen!!

Deretter var det å ro båten til land og få i seg så mye mat og drikke som mulig. Litt over en time senere var det igjen ut på vannet og klar for ny konkurranse. Denne gangen mot en båt vi ikke viste hvor flinke var, og mot en båt som enda ikke hadde rodd en konkurranse den dagen. Vi var uansett klare til å gi alt, og alle i båten viste at det her er vår siste konkurranse sammen! Vi var klare!!

Også denne gangen hadde vi den lange veien rundt og fikk starte litt før. Men den andre båten hadde en kjempe start og vi var snart likt. Det var bare å gi absolutt alt!! Coxen, som styrer, på den andre båten prøvde å presse oss så langt ut i svingen som mulig, noe som førte til at båtene kom for nærme hverandre under en bro og årene på båtene slo til hverandre. Coxen vår ropte om at vi skulle fortsette, og utrolig nok klarte vi å bevare både kontrollen og farten. Vi fortsatte å ro helt jevnt, og det var absolutt ikke klart hvem som kom til å vinne i heletatt. Vi ga alt vi hadde og fikk til å sette opp farten de siste 300 meterne. Den andre båten hadde da ikke mer å gi, og omtrent falt sammen. Gøy å se at vi fikk noe igjen av all treninga vi har lagt ned i høst! Etter noen av de hardeste fem minuttene i mitt liv krysset vi mållinjen med over en båtlengde forran de andre! VI VANT! Men fy fader så slitne vi var. Vi heiv etter pusten og hadde ingenting igjen. Jeg hadde ikke engang energi til å ta opp vannflasken og måtte få hjelp av coxen til dette.

Og da skulle ro opp igjen for en ny konkurranse fremsto som nesten helt utenkelig. Hun bak meg var til og med så utslitt at hun kasta opp på vei tilbake til startlinjen. Men vi trosset smerter og kvalme og kom oss opp. Dette løpet ble et tregere løp, og vi var ikke i nærheten av å vinne. Men at vi kom oss i mål med et brukbart løp når all i båten følte at de ikke hadde noe mer å gi, det er jeg absolutt stolt av! Heldigvis var det en lang pause før vårt siste løp, som også endte med tap. Uansett morsomt å konkurrere i en 8'er båt igjen!

Så det var et førnøyd, men slitent crew som mottok premier på slutten av dagen. Vi har jobbet hardt sammen gjennom hele våren og det er gøy når vi fikk uttelling for det. Det har vært utrolig morsomt å ha et crew som jeg har trent og konkurrert sammen med. Desverre flytter både trenern og en av roerne til høsten, men jeg håper absolutt på at vi får til et rolag også til neste vår! Det har vært kjempe gøy å være med i hvertfall.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar