Utrolig hvor hardt man kan presse seg selv!

Sist helg rodde jeg sessongens siste ro-konkurranse. Det er en regatta igjen i år, men den er desverre samtidig som jeg er å løper birkebeinerløpet, så jeg får ikke deltatt. Årets siste regatta for meg var den som klubben jeg er med i arrangerte. Løpet gikk over 1100m og to og to båter konkurrerte mot hverandre.

Vi var påmeldt i 3 konkurranser. Den første var i 4+, altså firerbåt med cox og en åre hver, Det var dette som var vår primære konkurranse. Deretter var vi påmeldt samme båt, men et nivå høyere. Denne var vi påmeldt siden den klassen bare hadde en påmeldt båt, så vi måtte ro for å gi de konkurranse. Dagens siste løp var 8+, så vi fra firer båten min rodde sammen med 4 av juniorene fra ro-klubben!

Den første konkurransen vi rodde var semifinale mot universitetslaget til universitetet jeg går på. Det var en del mennesker jeg kjente i båten så jeg følte skikkelig på presset. Vi rodde opp til startstreken og gjorde oss klare. Vi hadde den lange veien rundt svingen og fikk starte en halv båtlengde forran den andre båten. ATTENTION - GO. Vi begynte å ro, men de andre hadde en fantastisk start og tok nesten igjen det lille forspranget vi hadde. Men vi holdt farten opp, noe den andre båten ikke klarte, og fikk et lite forsprang. Alikevel så viste vi at vi hadde yttersvingen på elva igjen og at det var muligheter for de å ta oss igjen. Vi holdt trykket oppe og kom i mål helt utslitte, men med en god seiersmargin! Vi var kjempe fornøyde med det vi hadde fått til, og lykkelige for at vi var i finalen!!

Deretter var det å ro båten til land og få i seg så mye mat og drikke som mulig. Litt over en time senere var det igjen ut på vannet og klar for ny konkurranse. Denne gangen mot en båt vi ikke viste hvor flinke var, og mot en båt som enda ikke hadde rodd en konkurranse den dagen. Vi var uansett klare til å gi alt, og alle i båten viste at det her er vår siste konkurranse sammen! Vi var klare!!

Også denne gangen hadde vi den lange veien rundt og fikk starte litt før. Men den andre båten hadde en kjempe start og vi var snart likt. Det var bare å gi absolutt alt!! Coxen, som styrer, på den andre båten prøvde å presse oss så langt ut i svingen som mulig, noe som førte til at båtene kom for nærme hverandre under en bro og årene på båtene slo til hverandre. Coxen vår ropte om at vi skulle fortsette, og utrolig nok klarte vi å bevare både kontrollen og farten. Vi fortsatte å ro helt jevnt, og det var absolutt ikke klart hvem som kom til å vinne i heletatt. Vi ga alt vi hadde og fikk til å sette opp farten de siste 300 meterne. Den andre båten hadde da ikke mer å gi, og omtrent falt sammen. Gøy å se at vi fikk noe igjen av all treninga vi har lagt ned i høst! Etter noen av de hardeste fem minuttene i mitt liv krysset vi mållinjen med over en båtlengde forran de andre! VI VANT! Men fy fader så slitne vi var. Vi heiv etter pusten og hadde ingenting igjen. Jeg hadde ikke engang energi til å ta opp vannflasken og måtte få hjelp av coxen til dette.

Og da skulle ro opp igjen for en ny konkurranse fremsto som nesten helt utenkelig. Hun bak meg var til og med så utslitt at hun kasta opp på vei tilbake til startlinjen. Men vi trosset smerter og kvalme og kom oss opp. Dette løpet ble et tregere løp, og vi var ikke i nærheten av å vinne. Men at vi kom oss i mål med et brukbart løp når all i båten følte at de ikke hadde noe mer å gi, det er jeg absolutt stolt av! Heldigvis var det en lang pause før vårt siste løp, som også endte med tap. Uansett morsomt å konkurrere i en 8'er båt igjen!

Så det var et førnøyd, men slitent crew som mottok premier på slutten av dagen. Vi har jobbet hardt sammen gjennom hele våren og det er gøy når vi fikk uttelling for det. Det har vært utrolig morsomt å ha et crew som jeg har trent og konkurrert sammen med. Desverre flytter både trenern og en av roerne til høsten, men jeg håper absolutt på at vi får til et rolag også til neste vår! Det har vært kjempe gøy å være med i hvertfall.

Vi klarte det!!

I går var det ny ro konkurranse, denne gangen på elva hvor jeg ror til vanlig. Jeg har jo fortalt før om hvor nervøs jeg var for å konkurrere i dobbel, men etter å ha hat en økt i denne båten på søndag, tirsdag og torsdag var vi relativt klare. Målet vårt var aldri å vinne, men å komme gjennom løypa uten å kræsje eller å bli diskvalifisert.

Vi var relativt nervøse (les:kvalme og uten matlyst nervøse!) før løpet vårt skulle starte. Vi var derfor ute i båten alt for tidlig og det hjalp ikke på nervene å sitte i båten å vente. Før vi viste ordet av det var det allikevel vår tur. Vi fikk båten på rett plass og gjorde oss klare... Attention - GO - Og vi satte av gårde. Styringen var litt så som så, men vi var i konkurranse med båten vi konkurrerte mot de første 300m. Så kom brua vi hadde vært nervøse for - Vi klarte å holde oss på vår side av bana, men bare så vidt. Den andre båten gjordet det samme, noe som førte til at årene våres krasja inn i hverandre. Så satt vi der og så på hverandre i noen sekunder mens vi begge lurte på hva vi skulle gjøre nå? Vi lot den andre båten gå først, og etter det så vi de ikke igjen. Resten av bana gikk fint uten noen store problemer, og når vi fik bekreftet at krasjet vårt ikke førte til at vi var diskvalifiserte så var det to fornøyde jenter som gikk i land. Vi hadde klart det vi hadde satt oss som mål, og ikke bare det, vi syns det hadde vært en morsom opplevelse og vi hadde lyst til å gjøre det igjen!

Vår neste konkurranse var bre en time etterpå og denne gangen i 4+, altså en firerbåt med cox hvor vi har en åre hver. Det er denne jeg er stroke på, og bestemmer farta. Vi stilte oss opp og satte avgårde, men den andre båten forsvant i en stor fart, og vi så de ikke igjen før vi begge var godt over mållinja.

Heldigvis hadde vi en konkurranse til for dagen og det var denne konkurransen vi har trent mot. Båten ble rigga om, vi fikk i oss litt mat, også var det ut igjen. Stirling, som vi rodde mot er ikke så ofte med på konkurranser så vi var veldig usikre på hva vi kunne forvente. Vi satte avgårde og så at den andre båten ble lengre og lengre bak oss i konkurransen. Det tok oss allikevel store deler av resten av bana før vi innså at, hey, vi har faktisk mulighet til å vinne!!! Vi krysset mållinja først og vi hadde vunnet vårt første løp noen sinne!! HURRA!! Så var det bare å spise, slappe av og samle energi til finalen - som var tre timer senere.

Tre timer senere gikk vi igjen på vannet. Også denne gangen var vi spente, men vi forventet nok ikke å vinne denne gangen. Vi hadde jo komme sist i de to andre konkurransene vi har rodd i denne båen, så å vinne to løp på rad syns vi nok begge at var litt urealistisk. Vi gjorde oss klare og satte av gårde. Det begynte relativt likt, men så tok den andre båten en liten krabbe, og vi fikk en liten ledelse. Dette ga oss all motivasjonen vi trengte, og etter at halve løpet var ferdig satte vi opp trykket og økte ledelsen vi alt hadde fått. Og krysset mållinjen først - igjen! Og sånn gikk det til at vi vant vårt første løp, og nå ikke regnes som nybegynnere lengre. Utrolig gøy, også fikk vi et fint whiskey glass som premie!! Lykkefølelsen etter gårsdagens seier er der enda!

Helgas ro-konkurranse!

Sist lørdag var jeg igjen på ro-konkurranse. Denne gangen var det tre løp jeg skulle ro - Mix dobbel, 4+ of 4x+. Banen denne gangen var bare 750 meter og konkurransen var 1 mot 1 båt, og i de klassene det var flere båter gikk vinnerbåten videre til neste heat.

Mållinja var under denne broen

Jeg hadde det første løpet mitt tidlig om morgenen, så det var avreise klokken 6 herfra. Vel fremme rigge vi båtene og gjorde oss klare. Mitt første løp var en Mix dobbel, altså en herre og en dame i en båt med to årer hver. Jeg rodde med treneren vår og han hadde mye erfaring så jeg følte meg trygg i båten, men dette var allikevel første gang jeg konkurrerte i denne typer båt. Jeg var mega-nervøs når vi satt på startstreken, og dette preget meg resten av løpet. Vi fikk blant annet en helt elendig start, men klarte allikevel å ta innpå båten vi konkurrerte med, og i en liten stund lå vi forran de. Presset ble deretter for stort for meg, og jeg gjorde mange feil, noe som førte til at vi kom sist i mål. Dessverre. Jeg trengte noen minutter alene for å komme over skuffelsen over egen innsats etter det løpet.

Båtrigging er noe av det kjedeligste med konkurranser

Heldigvis var det lenge til neste løp og vi rakk en skikkelig lang lunsj pause og å bli klissvåte i det veldig skiftende været før vi trengte å sette neste båt på vannet. Dette var en firer båt hvor vi har hver vår åre, og det er denne som er min favoritt. Dessverre var vi den eneste nybegynner båten so var påmeldt konkurransen, noe som førte til at vi måtte ro mot mer erfarne roere enn oss. Vi ga den andre båten litt konkurranse uansett og i mål var vi alle fornøyd med et løp hvor vi følte vi hadde fått til det vi hadde trent på. Det hjelper på selvtilliten!

Etter en litt kortere pause var vi klare for helgas siste løp. Enda en gang i firer båt, men denne gangen med to årer. Denne konkurransen var vi alt diska i, på grunn av at en i båten vår vant et løp i samme båt sist helg og dermed ikke er nybegynner lengre. Vi valgte uansett å ro for å få øvelsen det gir å ro konkurranser. Også dette løpet tapte vi, men det var allikevel et løp vi følte oss fornøyd med. Neste helg er det på ny konkurranse. Jeg skal ro de o nybegynner båtene, men jeg skal også prøve meg på en dobbel med ei anna nybegynner. Vi har enda ikke taket på å styre, men med tre økter før lørdag håper vi på at det hjelper! Jeg gleder meg i hvertfall og jeg håper vi klarer å holde hodet kaldt denne gangen!

Ikke alle konkurranser går like bra

Dagens ro-konkurranse gikk rett og slett skikkelig DRITT. Vi la fra brygga for sent og var derfor stressa fra start, noe som gjenspeilte seg gjennom hele løpet. I tillegg fikk vi en "krabbe" helt i starten av løpet sånn at vi igjen ble liggende bak. Vi stressa videre og rodde langt langt unne hva vi egentlig kan klare, både teknisk og farts messig. Det var en sliten og bitter gjeng som kom i mål og det tar nok litt tid å komme over det. Det er liksom greit å tape, men ikke når det er fordi vi har rodd elendig.

Nå er det heldigvis nye muligheter alt neste helg. Vi krysser fingrene for at nervene kommer under kontroll så vi lykkes bedre da!

Når har nerver ødelagt mest for deg?

Første ro-konkurranse!!

I dag har jeg vært å rodd årets første ro-konkurranse. Vi har rodd i 4båt med en åre hver, og det er den båten vi har hatt minst trening i, så i var alle veldig spente. Vi rodde opp til start og øvde på noen starter på vei oppover. Jeg var "Stroke" så jeg hadde ansvar for å styre fara i båten, og var ekstra nervøs på grunn av det.

Vi begynte veldig bra, men etter ca 50m fikk vi en "krabbe". Åren til hun ene i båten ble "sittende fast" i vannet og vi måtte stoppe og starte på nytt, noe som selvfølgelig førte til at vi ble liggende bak i feltet. Vi rodde derimot veldig bra fra det punktet og tok godt innpå mange av de andre båtene. Etter en spennende slutt knuste vi en annen båt, men i og med at det bare var to av båtene som gikk videre til neste heat, så var dette alt vi fikk ro i dag. I morgen har vi en ny konkurranse, men da i en båt med to årer hver. Det er denne vi har trent mest i, så det er her vi har størst forventninger. Nervene blir nok på topp i morgen også!

Vi har fått nye leggings i rolagets farger! Vi fikk mye oppmerksomhet for disse, og de er veldig gode å ha på, så jeg er fornøyd!

Siste hard-økt før rokonkurranse

I dag er det en uke før årets første ro-konkurranse! Neste lørdag skal jeg ro i en firerbåt med en åre hver, og på søndagen skal vi ro samme konkurranse med to årer (sculling). Jeg grugleder meg!

Så lenge det ikke regner klager vi ikke på været!

I dag er i ihvertfall siste hardøkt før konkurransen gjennomført. Og gjett om den ble hard. Økta besto av 3 konkurranse øvelser, hver på 1,5 km. Altså 1,5 km med konkurransefart, snu, ro tilbake, og gjenta. Hele økta ble 12 km lang og tok hos 90 minutter. Jeg var fremdeles stiv og sliten etter en hardøkt i båten på onsdag og trening hos Nike på torsdag, så dagens økt merka jeg godt alt i løpet av den første farts-biten. Vi kom oss alikevel gjennom det, og nå er det kun en teknikktrening igjen så er vi klare for årets første ro-konkurranse! Det blir spennende!!

Det går mye tid på å rydde etter en ro økt